I Vinduet nr. 1+2/2020 har Ane Farsethås lest nye oversettelser av Yukio Mishimas kioskromaner, og ser dem i sammenheng med hans mer høylitterære verk og eksentriske liv. I et annet stort essay viser Bernhard Ellefsen hvordan Kerstin Ekman lærer oss å se naturen og naturtapet med nytt blikk.

Ole Øyvind Sand Holth har lest Jan Myrdals siste «skriftställning» og tenker tilbake på et møte i hans enorme bibliotek for fem år siden. Han har også møtt Khaled Khalifa og et knippe andre syriske forfattere, og for første gang får vi diktene til den norskboende, syriske poeten Abdulkarim Baderkhan på norsk.

Graham Greene og Nordahl Grieg møtte hverandre bare tre ganger, men rakk å utvikle et godt vennskap med stor felles beundring. Johanne Elster Hanson har lett fram nye detaljer om vennskapet deres.

Flere av tekstene i nummeret er direkte eller indirekte aktualisert av koronapandemien. Hanna Stoltenberg skriver om sin fascinasjon for Youtube-fenomenet ASMR, Maria Horvei tegner opp sjangeren «samlivsberetninger av forfatteres livspartnere» og Mette Karlsvik har lest og funnet håp i den islandske litteraturens svar på børskrakket i 2008. Bjørnar Bergem og Christian Belgaux har laget koronadagbøker, Vilde Sagstad Imeland har binget 55 år med dokumentarfilmserien The Up Series, og Øyvind Berg, Jan Freuchen og Sigurd Tenningen har mailet om William S. Burroughs’ siste kortroman Kjangs i havet.

Dobbeltnummeret består også av 31 sider med anmeldelser, blant annet: Espen Stueland om Jørn H. Sværens Britisk museum, Hanna Nordenhök om Matias Faldbakkens Vi er fem, Eline Lund Fjæren om Woody Allens Apropos of Nothing og legen Ottar Gadeholt om Hanne-Vibeke Holsts pandemi-krim Som pesten. Og alt dette er ikke alt.

Vinduet nr. 1+2 /2020 er satt sammen av gjesteredaktør Nikolai Melamed Kleivan

God lesning!