Aldri har himmelen vært så høy og blå som den sensommeren Miriam flytter på hybel for å begynne på videregående. Det er 1998, og et ubrukt årtusen ligger foran henne og klassekameratene. Miriam har reist vekk fra en stillhet hun ikke forstår, men som hun samtidig vet alt om, og da klassen får en stiloppgave, har hun sjansen til å fortelle noe viktig. Hun velger å skrive om mediedekningen av drapet på toåringen James Bulger, begått av to ti år gamle gutter i Liverpool i 1993. Miriam vil si noe sant om vold og ondskap, men det blir vanskelig av andre grunner enn hun hadde forestilt seg.
Samtidig er dagene fylt av nye og vidunderlige ting: pulverkaffe i blanke morgentimer, utsikten mot den blinkende E18 om kvelden, rødvin og lange samtaler. Miriam oppdager at man kan komme nærmere hverandre ved å fortelle og utveksle erfaringer. Men finnes det et språk for det hun selv bærer på?

Tjue år senere lever Miriam som kulturarbeider i hovedstaden, og blir sett og forstått av kjæresten Jens. Sammen leier de en bobil for å tilbringe sommeren på nye og ukjente veier. Miriam synes likevel noe er kjent, men hun klarer ikke sette fingeren på hva.

Sluke verden hel er en roman som undersøker konsekvenser av å leve med psykisk vold.