Dersom en disposisjon er oppfylt før en ugyldighetsinnsigelse gjøres gjeldende, oppstår det særlige problemstillinger knyttet til hvilke virkninger ugyldigheten danner grunnlag for, både mellom partene i den ugyldige avtalen og overfor tredjemenn som måtte utlede rettigheter fra løftemottakeren i den ugyldige avtalen. I boken analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når innsigelsen gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt. Forfatteren viser at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å se så enhetlig på spørsmålet om virkningene av ugyldighet som det har vært tradisjon for å gjøre, og at det vil kunne ha stor betydning for løftegiverens rettsstilling hvilken ugyldighetsgrunn innsigelsen er forankret i. I boken er oppmerksomheten særlig rettet mot spørsmålet om når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kan kreves, og hvordan tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene står seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs. Også øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelsen av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted behandles. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulige virkemidler for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte, basert på surrogatbetraktninger.