Levine forsøker å snakke Amalia til fornuft, men søstrene skilles som uvenner, og sigøynerkvinnen vender tilbake til Øvre Garmo. Litt senere lar Anna Kallefølget slå leir på gården.

Etter en ulykke blir Anna budsendt til Lia, hvor hun til sin store overraskelse finner sitt eget barnebarn i slagbenken.

Veslejenta så på mormoren med store øyne, og Anna løftet barnet opp. Etter å ha tatt av henne klutene fant hun et håndkle og la det om den såre stumpen. Deretter hentet hun en mugge med melk. Anna Line smattet med tungen da hun fikk se melkemuggen, og ungen kunne ikke få i seg melken raskt nok.

Varm om hjertet ble Anna sittende og se på det sultne barnebarnet sitt. Så dukket nok et spørsmål opp. Hvorfor var Anna Line her? Hun burde ha vært hjemme på Øvre Garmo.