Salonen i Paris var et begrep for alle kunstnere på slutten av 1800-tallet, også de norske. Det å bli antatt der var en stor ære og en bekreftelse på et vellykket kunstnerskap. Man fryktet det å bli «refusé». Men det å vinne en gullmedalje var en nesten uoppnåelig heder og aktelse. Dette oppnådde Christian Skredsvig, som eneste norske kunstner noen gang. Dette førte til at man ble antatt uten juryering ved senere utstillinger. Den franske stat sikret seg gullmedaljebildet Ferme à Venoix (1880-81) og flere andre bilder av Skredsvig.

I denne boken skriver Anne Vira Figenschou og Kjersti Sissener om den fantastiske historien om Skredvigs suksess i Paris under Salon-utstillingene og om Verdensutstillingen i 1889, hvor Skredsvig sikret seg en plass i juryen.