Sjefen til Naijsolaisn gjør store underslag i bokhandelen han arbeider i. Naijsolaisn tar det på seg å avsløre ham, og oppdager at han bruker pengene på krængk. Krængk er et slags rusmiddel, ikke noe man tar, men noe man utsetter seg for. En viss type mennesker blir nemlig høye av å bli kjefta på, eller rettere, å bli krenka. Deriblant sjefen.

Det er ingen som kjefter som Naisjolaisns mor, og snart ser han en mulighet til å tjene raske penger. Men hvem virker krængken på egentlig? Og hvilke overnaturlige krefter har moren hans? Og hva skjer i Dævellblåkka, innerst i Hællvettessdaln, der krængken synes å være av aller verste sort? Finnes det en god og ond side av krængk?
En åpenbar sak for Naijsolaisn!

Krængk er en røverhistorie, en detektivfortelling, en skrøne, en allegori, en fabel, et eksperiment. For første gang i historien kommer en hel roman på dialekt fra Lakselvbukt, i Troms, der Eirik A. Skrede selv bor. Som klisjeen sier det (men her er den sann!): Du har aldri lest maken.