Kirkeordinansen, eller kirkeloven, av 1537 markerer bruddet med Den katolske kirke og innføringen av reformasjonen i Norge. Den står i en særstilling blant kildeskriftene fra reformasjonstiden. Loven ble utstedt av den dansk-norske kongen Christian III og fungerte som en «håndbok» for den nye, evangelisk-lutherske geistligheten. Her finner vi hele programmet for nyordningen av kirken, med detaljerte forordninger om gjennomføringen av gudstjenester, kirkelige handlinger, prestenes øvrige oppgaver, undervisning m.m. I tillegg inneholder den kongens «fortale», hvor Christian III greier ut om forholdet mellom stat og kirke i den lutherske folkekirke. Denne nye og bearbeidede utgaven av Kirkeordinansen er oversatt og modernisert av kirkehistoriker Terje Ellingsen. Han har også skrevet en fyldig innledning som setter ordinansen inn i sin historiske sammenheng.