Julie har bare én ting i tankene når hun finner brevet Tonio har etterlatt: Å komme seg til Spania fortest mulig for å være sammen med Maria.

At han klarer! At han får seg til å stå slik og lyve meg rett opp i ansiktet, vel vitende om at jeg vet at han lyver! tenkte Julie. At han kan få seg til å tro at jeg skal delta i dette spillet hans og ikke skjønne hva han er ute etter. Han vil knuse meg, bygge meg opp og rive meg ned igjen. Om og om igjen. Til det ikke er mer igjen å bygge opp og jeg ikke har krefter til å slåss mot ham. Da har han vunnet.