Ingvar Ambjørnsens første roman med en kvinnelig hovedperson er intens og ubehagelig, og holder leseren fanget helt til slutt.

”Hvem er jeg som ikke kan tilgi? Som ikke vil tilgi? Jeg er den som går den smaleste veien. Den vanskeligste. For ingen ting er lettere enn å bøye av og stryke en annens gjeld.” (Dukken i taket)

Mellom en håndfull mennesker i en liten sørlandsby utspiller det seg et psykologisk drama. Hovedpersonen Rebekka er på reise tilbake i barndommens ferielandskap. Leseren følger handlingen gjennom hennes sinn, der gode barndomserindringer og gåtefulle, forvirrende bilder veksler.

Snart får hun kartlagt den lille kjernefamilien som bor i et rødmalt hus i Stjernestien. En tilsynelatende idyll, som leseren skjønner ikke kan vare. For det skal komme til å gå et skred i denne lille byen, en skjensel skal smøres som grafitti utover veggene, og det er Rebekka som utløser det som skjer.

• Les første kapittel
• Les intervju med Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet
• Ambjørnsen leser fra Dukken i taket på BLÅ, 17.sep, 2001 (1)
• Ambjørnsen leser fra Dukken i taket på BLÅ, 17.sep, 2001 (2)

Anmeldelser:

«En svart thriller med sterk skjønnhet»
Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen

«Det oser desperasjon av boka. Den angår oss, den likner et mareritt der et loddent dyr stirrer mot oss fra speilet. Du bør lese Dukken i taket. For din sinnsuros skyld.»
Øystein Rottem, Dagbladet
Les hele anmeldelsen

«Dette er utvilsomt Ingvar Ambjørnsens dristigste og mest intense bok»
Terje Stemland, Aftenposten

«Leseren sitter rystet tilbake, men som litterær opplevelse holder boken høy klasse, fordi forfatteren skriver så djevelsk intenst.»
Stein Roll, Adresseavisen