Tilbake på anstalten får Adeline mer enn nok å slite med, men verst av alt er arbeidslederen.

Herr Stovner sto i døråpningen og ventet på dem. Han flyttet seg ikke, og de første pikene som nådde frem, stanset usikkert.
– Bare gå forbi, sa han med lys og rar stemme og stilte seg slik at pikene måtte stryke inntil brystet og magen hans når de passerte.