Sørine har tatt med seg Ida og Irmelin til Bragernes torg for å gjøre innkjøp før slaktingen og gå på konditori. Plutselig står hun ansikt til ansikt med det siste mennesket hun ønsker å støte på.

– Fru Solhaug, sa han slepende. Han vippet hodet en anelse bakover og betraktet henne nedlatende. – Jeg gikk akkurat og tenkte på Dem. Det er en stund siden jeg var på Solhaug sist, og jeg vurderte å avlegge Dem et besøk i ettermiddag. Det hadde vært hyggelig å hilse på mannen Deres igjen også …