Karl Granum legger press på Kåre for å få ham til å gifte seg med Line. Gårdsgutten er fullstendig ute av seg og sleper seg hjemover med ustøe skritt. Der får han øye på Maren i vinduet, og faller for fristelsen til å finne veien opp til hennes soverom.

– Jeg måtte se deg. Kåre stirrer henne inn i øynene.

Maren vemmes da hun merker lukten av sprit.

– Du er vakker. Han legger pannen mot hennes.

– Gå, Kåre!

– Du kan bare innrømme at du har lyst på meg også.

– Nei, Kåre. Jeg har aldri brydd meg om deg på den måten. Slipp meg!

Plutselig presser han seg hardt inntil henne.– Du er litt av en villkatt, hveser han. – Men jeg kan temme sånne som deg.