En gammel munk spår fare – en himmel formørket av sorte ravner.

Jomfru Adalis har flyttet inn på borgen som Tures frille. Ingebjørg føler seg ydmyket og alvorlig sveket. Folke Bårdsson er en god trøst i tunge stunder, men Ingebjørg vet ikke om hun kan stole på ham. Broder Eilif har advart henne mot å la seg lokke av sang og fagre ord. Likevel kan hun ikke unngå å bli tiltrukket av den gåtefulle fløytespilleren med de snille øynene.