Den grufulle sannheten begynner å gå opp for Viktoria: Vera er bortført av ekteparet Svarstad. En storstilt leteaksjon blir satt i gang, men det finnes knapt nok et spor å gå etter. De er som sunket i jorden.

Anders har stått last og brast med Sofie i den vanskelige tiden. Han vet at hun handlet i nødverge da hun tok livet av sin far, og han er overbevist om at hun ikke har stjålet Julies smykke. Men så kommer det et anonymt brev der det står at Sofie ikke er så uskyldig som han tror, og at hun dessuten elsker en annen mann.

Lensmannen sendte henne et medfølende blikk da hun satte seg.

– Anders Fredriksen har trukket seg som din forsvarer.

– Hva er det De sier, lensmann? Sofie trodde hun hadde hørt feil. Hun måtte ha hørt feil, eller så var det bare lensmannen som hadde en særdeles dårlig form for humor. Men at han kunne skjemte med noe slikt …

– Det stemmer. Han kommer ikke til å forsvare deg likevel, Sofie. Jeg blir nødt til å finne en annen.