"Hvordan kan menn i det hele tatt stole på skapninger som hele livet har blitt løftet frem som sårbare prinsesser, som ave crux spes unica, skapninger som ikke under noen omstendighet må dø i krig, ikke sulte, ikke fryse, ikke såres. Og eggenes blod i en kronisk syklus fra deres kropper, psykens skiftninger og all galskap dette medfører. Det feminine vidunderbarnets livsholdning er henfallenhet til hysteri og hangen til stadig avl av nytt liv, av nye lidelser og nye liv, alltid noe nytt, ømheten overfor svakhet og kosmetikk, empatien innenfor de giftigste triangler, tre kvinner samtidig er ondt, og suget etter å styrte mannen, stjele barna, krenke farsnavnet og svike alt gjennom kjønnssykdommer og hylende anklager om voldtekter de selv har fristet til. Forfengeligheten og selvopptattheten synes selv på gravene deres, tenker jeg og ser utover Møllendal."
Edvard Viljing er kunstneren som søker mot August Strindberg og Edvard Munchs inderlige syn og uttrykk. Han får livet sitt snudd opp ned da ekskjæresten - Annika - dukker opp igjen etter flere år i Stockholm. De finner raskt tilbake til hverandre og intensiteten i følelsene er like sterke som før hun forsvant. Annika ris imidlertid av sjalusi og etter hvert viser det seg at den ikke er ubegrunnet: Men gjenstanden for Edvards begjær er noe helt annet, og mye mer skremmende, enn det hun tror.
Erlend Erichsen skriver presist og medrivende om unge følelser og kompromissløs vilje til storhet. Hva kreves av oss mennesker for å overskride dagliglivets trivialiteter og komme i kontakt med det geniale? Hva skal til for å fange skjønnheten? Hvor kommer kunsten fra?