Mydla, 1920

Frida er tilbake på Mydla. Hverdagen har innhentet henne, og det flyktige eventyret i byen er bare et fjernt minne.
Severins væremåte tærer på flere enn Frida. Runar lengter etter å være bedre rustet til å stå imot brorens brutale utfall, og får hjelp av Engel til å lære å forsvare seg.

Engel la armene i kors og gransket den ganske unge mannen foran seg. Han så motstanden i gutten, sinnet som lå rett under overflaten. Det var som å se et speilbilde av seg selv på den alderen. «Det er din bror som har gjort dette mot deg, ikke sant?» Han pekte mot kinnet og så at gutten skiftet fot før han nikket sakte. «Hva om jeg lærer deg å forsvare deg? Å dukke unna, så nevene hans ikke treffer deg?»
Noe våknet i Runar, det var som om det ble tent et lys i guttens øyne. «Kan De lære meg å slå den djevelen flat?»