Gårdsguttens dødsfall forblir uoppklart. Lukas har en stadig mer gnagende følelse av at han kan ha hatt en finger med i spillet, og i sin fortvilelse søker han tilflukt hos Marie i Son.
Martine grubler mye på fremtiden sammen med Tormod. Endelig er hun hjemme i Drøbak, men det virker ikke som han deler hennes entusiasme.

Følelsen som fylte Martine da de svingte inn på veien til Drøbak, var ubeskrivelig. Da karjolen kjørte forbi lensmannsgården og videre nedover bakken, forbi Bråtanbakken og etter hvert inn i Torggata, kjente Martine seg helt yr av forventning og glede. Der var bankbygget, forretningen til urmaker Moe, bakeren. Huset til Tulla kunne hun også så vidt skimte. Og der var torget med vannfontenen, der folk nå som før stimlet sammen for å høre siste nytt i byen. De ville komme til å få mer å prate om nå, tenkte hun, men akkurat det brydde hun seg ikke om. Hun var bare glad for å være tilbake i Drøbak igjen. Hjemme i Drøbak igjen. Det var dette som var hjemmet deres.