Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. 

Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening – men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

Dette sier anmelderne:

«Med ei stram og finurleg form og med påtakeleg smarte observasjonar viser forfattaren at ingenting menneskeleg er henne framand. Så mye hadde jeg er ikkje berre Trude Marstein på sitt aller beste, men nok ein av årets sterkaste romanar.»
Margunn Vikingstad, Morgenbladet

«Så mye hadde jeg er antagelig Marsteins mest tilgjengelige roman til nå, et intenst borende familiedrama over nærmere fem tiår. Det har blitt en oppslukende leseopplevelse som ikke viker unna vanskelige, betente spørsmål, med en hovedperson som både fremkaller sympati og irritasjon.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG 

«Hvorfor lese romaner? Svaret kan være Trude Marstein Så mye hadde jeg. (…) Sjelden får man en så sterk følelse av faktisk å få et annet menneskes liv i destillert og ufortynnet form som i Trude Marsteins siste roman. Ikke et vondt ord om Ketil Bjørnstads gjennomgåelse av årtiene han har levd, eller Karl Ove Knausgårds massive regnskap over eget liv – men det er øl og vin. Marstein er karsk.»
Bjørn Gabrielsen, DN

«Marstein har eit uvanleg skarpt, men likevel forståande blikk for alt det som skjer i og mellom folk. Å få fram det store bildet gjennom å setje saman alle dei uendeleg små brikkene, er ei bragd.»
Marta Norheim, NRK

«Trude Marstein sikrer sitt litterære omdømme med sin ferske roman Så mye hadde jeg. (...) Trude Marstein har skrevet en av sine beste romaner med « Så mye hadde jeg». Den har denne fine blandingen av noe lett og gjenkjennelig, og noe mørkt, ubehagelig og utfordrende. Trude Marstein underholder og avslører, og gir oss noen små stikk i selvfølelsen.»
Turid Larsen, Dagsavisen

«Marsteins triumf (…) Romanen oppleves smertefullt autentisk, på samme tid gjenkjennelig og forbløffende fremmed. Det skyldes ikke minst språket og fortellermåten, romanens organisering av det fyldige materialet som utgjør Monikas liv.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen

«Trude Marsteins nyaste roman er ei påminning om krafta i litteraturen. (…) Så mye hadde jeg er ei forteljing ein blir oppslukt av, rett og slett fordi ho er så behageleg å vere i. Teksten er så sanseleg og levande, nesten maksimalistisk skriven med detaljrikdommen sin.»
Katrine Judit Urke, Dag og Tid

«Marstein hører hjemme i toppsjiktet av norske samtidsforfattere.»
Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

«Jeg tror faktisk dette blir Trude Marsteins bokhøst. (…) Det er nydelig sett og drivende ...