Rottejegerne er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de aller skitneste jobbene under andre verdenskrig: De likviderte angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. I etterkrigstiden har denne delen av krigshistorien blitt fortiet.

I dette sensasjonelle og upubliserte romanmanuskriptet som ble skrevet i årene etter krigen, forteller Kompani Linge-løytnanten og Norges mest berømte motstandsmann Max Manus om rottejegerne. I sentrum står forfatterens alter ego Freddy og en gruppe veteraner. De forsøker å finne sin plass i samfunnet og kjærligheten, men døyver de vonde minnene fra krigen med alkohol og andre utskeielser.

«Rottejegeren» er et hardkokt og levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet. Det er en fortelling om krigens virkelige pris - fra en person som visste bedre enn de fleste hva han snakket om. «Det er deilig å kjenne den vidunderlige følelsen av trygghet som berøring av pistol alltid gir ham,» skriver Manus og legger til: «Men minnene forlater ham aldri.»