For tredje og siste gang er antihelten, mennesket og (eks)-partikameraten Hilmar Iversen tilbake i norsk litteratur.
Mange frafalne kommunister på 1950-tallet ble ulykkelige og desillusjonerte mennesker. En av dem, Hilmar Iversen, som vi har fulgt i to tidligere romaner Hilmar Iversens ensomhet og Et vennskap, har nå giftet seg og bosatt seg i Fredrikstad. Han har reist fra den spanske borgerkrigen, via utrenskningene i Det Norske Kommunistiske Parti til stikkelsbærene og portvinen i småbyen. Han aksepterer tidvis at han er en mann skapt for de nære ting og den hjemlige trygghet. Men dusinvare blir Hilmar Iversen aldri!
Jan Jakob Tønseth har med trilogien om Hilmar Iversen skapt et stort portrett av et knudrete menneske og en høyst original fortelling om en nasjon som flyttet fokus fra den internasjonale arena, via partipolitikken til eneboligen med have rundt.