Torill gir Julie skylden for den hasardiøse sykkelturen, og guttene kaller henne morder. Julie får fullstendig panikk. Hvis Torill dør, har hun et liv, kanskje to, på samvittigheten. Det eneste hun ønsker er å forsvinne.

– Torill, åpne øynene. Se på meg! Snakk til meg, hvisket Julie og ville legge hånden på skulderen hennes for å ruske liv i henne, men trakk den fort til seg. Det var blod overalt.
Torill måtte ha hørt henne, for plutselig åpnet hun øynene og så rett på henne. Blikket var sløret og sløvt, så rullet øynene bakover i hodet, og øyelokkene gled igjen på nytt.