Ni dager etter invasjonen i Norge den 9. april 1940 sto de tyske styrkene bare et par mil sør for Lillehammer. Samtidig befant den norske gullbeholdningen seg i hvelvet i byens avdeling av Norges Bank. Norske myndigheter arbeidet pa° høygir for a° realisere planene om en evakuering av de cirka 50 tonnene med gull ut av byen og nordover.

Hva som egentlig skjedde i banken den nervepirrende natten til 19. april, er et sentralt spørsma°l i denne romanen. Teoriene har til dels vært motstridende. Forfatterens morfar, kontorsjef Andreas Lund, medvirket pa° en avgjørende ma°te.

Bokens første del handler om gulltransporten og Andreas Lunds rolle i denne. Siden følger vi familien Lund, særlig yngstesønnen Arnulf, gjennom de ulike fasene av okkupasjonen. Det innebærer blant annet delaktighet i et masseslagsma°l med tyske soldater pa° Kafe´ Fønix høsten 1942, som fører til at han like etter ma° rømme fra hjembyen.

Krigen skulle komme til a° prege familien. Andreas Lund ble hvitha°ret over natten etter bombesjokk. Sønnene Erik og Arnulf sluttet seg begge til motstandskampen. Begge ble tatt av tyskerne, fengslet og grovt torturert. Erik satt pa° Bredtvedt med dødsdom da freden kom, Arnulf pa° «dødsbrakka» pa° Grini.

Tross alle opplevde redsler viste det seg mulig a° bevare en form for menneskelighet. Etter at krigen var over, skulle Arnulf komme til a° besøke den dødsdømte gestapisten Arne Saatvedt pa° cella – en mann han hadde all grunn til a° hate. Da hadde han med seg mat og tobakk. Bare e´n mann kunne Arnulf aldri tilgi: Ondskapen i egen person, SS-Sturmscharfu¨hrer og kriminalsekretær i Gestapo, August Stuckmann. Rettssaken mot Stuckmann danner et dramatisk høydepunkt mot slutten av denne sterke beretningen.

En person som siden kunne gi Arnulf Lund ra°d og hjelp for hodesmerter og nattlige mareritt, var den synske Marcello Haugen.

Først flere ti-a°r etter krigen skulle Arnulf motta erstatning som 100% krigsinvalid.
2.verdenskrig