Norge, første halvdel av det 13. århundret: Kong Inge er død uten å ha etterlatt seg noen arving. Flere påberoper seg retten til Norges trone, blant dem kongens yngre bror, den erfarne statsmannen Skule Jarl, og Håkon Håkonssøn, kongens uekte sønn. Idet stykket begynner har birkebeinerne gjort Håkon til konge etter at Håkons mor, Inga, har bevist at han er ekte kronarving. Dermed er det duket for maktkamp, en kamp på liv og død der far står mot svigersønn, der kall står mot begjær, der tvil står mot tro. Ibsens historiske skuespill er ikke blitt mindre aktuelt med tiden: «En mand kan falde for en andens livsværk; men skal han blive ved at leve, så må han leve for sit eget.»