Den forventningsfulle gleden over å skulle overraske Hanna, fordufter i samme øyeblikk som Charlotta ser henne i armene til stallgutten, og erstattes av sjokk og vantro. Kunne virkelig Hanna glemme Einar så fort?

«Charlotta? Er du allerede tilbake?» Hanna rettet på håret og glattet på ridejakken. Så dukket Einar opp, smilende og like spent som han hadde vært for et øyeblikk siden. «Ja, og jeg kommer ikke alene,» svarte hun stivt og flyttet seg slik at Einar kunne tre frem. Hanna sperret opp øynene og ble blek. «Einar? Hva … hva gjør du her?» Hun kastet usikre blikk rundt seg.