Uten Ludvig hjemme føler Håkon seg lettere til sinns. Det er med en god følelse og ikke så rent lite stolthet at han, Anni og Fiona for første gang får lov til å ta seg en bytur på egen hånd. Og etter å ha kost seg på kafé med penger de har fått av bestefaren, tar de seg en rusletur. Og det er da de får øye på en kvinne de drar kjensel på – den mystiske kvinnen fra atelieret.
Kvinnen ble stående der en stund og se seg om til både høyre og venstre. Det var tydelig at hun ventet på noen. Det sto et tre rett ved der de oppholdt seg, og Fiona foreslo at Håkon og Anni skulle gå bak treet.

Håkon ble fylt av en uro han ikke kunne forklare. Han ville se, men samtidig ville han det ikke. Og noe sa ham at de burde komme seg av gårde.
Det kom en mann gående mot kvinnen, og Håkon kjente hvordan han stivnet.