Knut, sønnen til Raija og Kalle, har satt seg i hodet at han vil lete etter farsarven sin: gullet som Kalle fant et sted ute på vidda. Men da Knut forlater barndomshjemmet, er det ikke gull han finner. Det er noe ganske annet. – Ikke la dem få meg! ba hun. Blikket videt seg ut stort og blått i det forfrosne ansiktet. Hun måtte ha vært pen. Kan hende ble hun det igjen. – Ikke ta meg med dit! Ikke la dem få tak i meg! Hva hun fryktet så sterkt at hun gikk ut i vinternatten og ødelandet for å unnslippe det, sa hun ikke.