Annabella får et tilbud som vil sikre både hennes fremtid og fremtiden til Johanne og Baste. Samtidig har hjertet hennes begynt å banke for den hardt skadde soldaten som ligger på kvisten i Revehiet.

Lykken som hadde fylt henne, rislet ut mellom fingrene hennes som sandkorn, hun ble dratt i to, slitt i stykker. Hvor vanvittig var det ikke at alt dette skjedde på én og samme dag? To menn som begge ville ha henne. Skulle hun sikre seg og bli i Svelvigen, eller skulle hun følge hjertet sitt og dra? Hun presset hånden mot brystet. Det ble for mye. Det var ikke et mulig valg å ta.