Hedvig er fortvilet over at Hallgrim er blitt sendt til Bergen. Alt hun vil, er å storme etter, men Anna-Marie klarer å stagge henne. Imens står Anny ansikt til ansikt med den virkelige overfallsmannen – og innser at de alle er blitt grundig narret … Anny var takknemlig for at søsteren og hun var alene. Martilde la armen rundt henne. «Jeg er så lei meg, Anny,» hvisket hun med gråten i halsen. «Du må ha vært så redd.» Anny svelget. «Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.» «Ikke engang da vi var værfaste under grantreet?» «Nei, for da hadde vi hverandre.» «Åh, Anny!»