Døden i Venezia ble skrevet i 1912 og er preget av undergangsstemningen som kjennetegnet mye av datidens litteratur. Hovedpersonen, Gustav von Aschenbach, en suksessrik, men aldrende forfatter, får plutselig for seg at han skal reise til Venezia. Han tar inn på et hotell, og her treffer han unggutten Tadzio, som blir en besettelse for ham – alt skildret mot en bakgrunn av død og forfall i pestens Venezia.

Thomas Mann (1875–1955) fremtrer som en av de største tyske dikterne i forrige århundre, med verker som Doktor Faustus, Huset Buddenbrook, Trollfjellet og Josef og hans brødre. Men også i novellene sine når han store høyder som kunstner, noe som Døden i Venezia er et godt eksempel på.

Novellen er nyoversatt av Per Qvale i 2013, og han har også skrevet etterord i boken.