Silja blir stadig mer nysgjerrig på hvem mannen med stokk og skjegg er. Når han også dukker opp på kirkegården, og hun ser ham legge ned blomster på to av gravene, begynner hun for alvor å spekulere.

Hun følte seg som Mas-Karin eller Sigrid Åsli der hun hastet mellom gravene og så etter friske blomster i lysegult og fiolett, for det var det de to herrene hadde hatt med seg.
Da blikket endelig traff blomstene, støkk det til i magen.