«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting. De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall en hytte, en sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre vil ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.»

En mann er på besøk hos faren sin, som skal flytte til Pakistan. Faren vil ikke bli gammel i Norge, og den lille leiligheten må tømmes. Arbeidet utløser minner fra mannens egen barndom og ungdom, tanker om hans relasjon til sine egne barn, og refleksjoner om foreldrenes historie, en historie som startet lenge før han ble født. Hva har de egentlig etterlatt seg? De kaller meg ulven er en klok og rørende gransking av kultur, historie, familie, identitet og maskulinitet. Det er en roman om å være en mann av to land, om å ha en mor fra Finnmark og en far fra Pakistan. Det handler om å være forelder, om arv og om barndom. Og det handler om overlevelse, og om å være sulten som en ulv.