Mikkel B. Tin tar utgangspunkt i språkvitenskapens grunnleggende sondring mellom språket som konvensjonelt tegnsystem og som individuell ytring. Slik forsøker han å få frem det særegne ved språkets poetiske funksjon. Herfra går han videre til den estetiske kommunikasjon generelt, og viser hvordan kunsten kan stimulere vår virkelighetsopplevelse og bevisstgjørelse. Fremstillingen anskueliggjøres med tekster av Proust, Rilke og Sødergran, med bilder av Giorgio de Chirico og Kandinsky, og et musikkstykke av Skrjabin.