Kornelia er fanget i snømassene og kjemper en desperat kamp for å berge livet. Det eneste som står i hodet på henne, er at hun må finne barna og få dem i sikkerhet.

Hun nektet å forlate stedet før hun visste at ungene var i sikkerhet. Men da kreftene tok slutt, lot hun Ragnhild føre henne bortover veien og hjem til dem. Selv om hun hadde Ragnhilds tykke vinterkåpe om skuldrene, skalv hun så hun ristet. Hver muskel i kroppen var som en spent fiolinstreng.