Tvisteloven oppstiller i § 9-4 første ledd og § 11-6 en plikt for retten til å foreta en aktiv saksstyring i sivile saker. Innholdet i plikten er ikke konkretisert i disse bestemmelsene utover at retten «aktivt og planmessig» skal styre saksforberedelsen for at man skal oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling, og at det skal legges «en plan for behandlingen av saken» samt settes «frister for prosesshandlinger». Hvordan en slik aktiv og planmessig styring av tvistesaken som tvisteloven forutsetter, skal foretas, må vurderes ut fra de prosessuelle virkemidler som oppstilles i loven for øvrig. Denne boken inneholder en gjennomgang av tvistelovens virkemidler for det. Boken tar sikte på å gi en praktisk og lett tilgjengelig oversikt over de virkemidler tvisteloven oppstiller for at man skal oppnå en slik rettferdig, forsvarlig og tillitsskapende, men samtidig rask og effektiv, behandling som tvisteloven i henhold til § 1-1 har til formål. De sentrale vilkår for bruk av virkemidlene vil bli gjennomgått. Det vil også bli gitt eksempler på typetilfeller hvor virkemidlene kan tas i bruk. Det vil ikke bli redegjort utførlig for juridiske problemstillinger knyttet til de enkelte virkemidler. Fremstillingen bruker særlig sivile saker som behandles etter de ordinære bestemmelsene i tvisteloven kapittel 9 og 29. Målgruppen for boken er dommere i ting- og lagmannsrett og prosedyreadvokater som ønsker å ivareta klientens interesse i en forsvarlig, men prosessøkonomisk behandling. En god styring av tvistesaken er betinget av et samarbeid advokater og dommere imellom. Håpet er at denne boken kan bidra til det. Boken kan også være nyttig for studenter som ønsker innblikk i hvordan en tvistesak praktisk behandles.