Takket være Karl Torre er Eir trygt forskanset på Myrsetra. Da to seterjenter kommer med kyrne, får hun etterlengtet selskap. Men Eir må vise at hun har noe å fare med - og skjule hvorfor hun egentlig er her ... Brått frøs de til. En ulende, nesten jamrende lyd kunne høres bak dem, og da de snudde seg, fikk de øye på en liten bjørnunge.«Herlige skaper,» hvisket Linda, og Eir ble stiv av skrekk. Den store binna stanset og ropte på ungen med et langtrukkent brøl, men den vesle bjørnungen kom ikke. «Vi må komme oss vekk!» sa Linda og grep Eir i armen.