Casper André Lugg har gjennom sitt lyttende og konsentrerte uttrykk vist seg som en av våre sterkeste poeter. Diktene hans kjennetegnes av en sjelden våkenhet for erkjennelsene som ligger i møtet med omgivelsene, særlig hva angår troen og naturen, og formmessig preges de av en stor billedskapende evne.

Tilgi det virkeliges blomstring er dedikert til det åpne øyeblikket, hvor tilgivelsen blir en måte å være til på, heller enn et mellommenneskelig konsept. Denne tilstedeværelsen blir diktets måte å forbinde seg med verden på, som noe selvstendig og likestilt; en organisme.