Etter to lange år på flukt vender Raija, Mik’kal og lille Ailo tilbake til Norge. Det verker i Raija etter å komme hjem til barna sine. Endelig skal hun og Mik’kal og ungene leve sammen som en ordentlig familie. Men heller ikke denne gangen blir fremtiden slik hun har drømt om. – Jeg elsker deg, Ravneunge, hvisket han. Blikket hans holdt hennes. Raija visste at han klamret seg til livet slik han klamret seg til henne. – Jeg elsker deg også, Mik’kal. Vil alltid elske bare deg. Hun tvang seg til å være sterk. Sterkere enn noen gang. Han behøvde alt hun var i stand til å gi ham.