"Ugjennomtrengelig er skogen
jeg går løs på den
med motorsag
mitt sinne er min motorsag
blinker
feller
kapper
kløver
stabler
tørker

Min gamle vedovn er kyklopen
støpejernskyklopen
øyet
er av kråkesølv
stirrer gult på meg
spraker
gnistrer
glør"

I «Sauesankertanker» finnes både sau, ku og ulv, flaggspett, dompap, pilfink, dødsbevissthet, forgjengelighet og begjær. En mann blar tilbake i minner om det som var, han skriver om å sanke og å bli sanket, om å gjete og å bli gjett, om trangen til å være et helt menneske i en hel verden.