Johannes er seks år da han for første gang utsettes for farens fysiske vold, en vold som skal
vare i ti år mens mor, menighet og vennekrets snur ryggen til.
Sytten år gammel utstøtes Johannes fra sekten Jehovas Vitner på grunn av at han har stått
fram som homoseksuell og har fortalt rådet av «de eldste» i menigheten om farens handlinger.
I Oslo finner han friheten og det livet han har lengtet etter, et liv som skal vise seg å være hardt
og nådeløst.
Dette er en fortelling om hvordan sosial kontroll i religiøse sekter kan knekke et menneske
og skade det for livet, men også om lys, håp og et modig menneske som maktet å reise seg om
og om igjen, og ikke minst en kjærlig og klok mormor som reddet et skamslått lite menneske ut
av fundamentalismens klør.

Til min mormor Karen.