Denne boken handler om samfunnssikkerhet og organisering for krisehåndtering. Både menneskeskapte og naturskapte kriser, endringer på politikkfeltet og holdninger i befolkningen behandles. Det overordnede spørsmålet er hvordan organisering for samfunnssikkerhet har konsekvenser for forebygging og håndtering av kriser.

Vellykket samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering krever samvirke mellom myndigheter på ulike forvaltningsnivå. Men dette politikkområdet er preget av uklare ansvarsforhold, fragmentering, samordningsproblemer og overlappende spesialiseringsprinsipper. Den tradisjonelle hierarkiske styringsmodellen utfordres av behov for styring preget av samhandling og samvirke på tvers av organisasjoner, forvaltningsnivåer, sektorer og land.

Andreutgaven av boken er gjennomgående revidert, inneholder et nytt kapittel om Justisdepartementets ansvar etter 22. juli og et etterord om erfaringene med ulike organiseringsprinsipper og samordningsmekanismer for styring på samfunnssikkerhetsområdet i lys av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.