Kornelia tror først det er en spøk når fyrsten sier han vil ta henne med seg, men innser snart at han mener alvor. Hun har ikke noe valg, og blir motvillig med når han forlater Hassans gård.

Kornelia klamret seg skrekkslagen til manen mens fyrstens arm la seg fastere rundt henne for å hindre henne i å falle ned fra det store dyret.
Da han endelig hadde kontroll over hesten, var Kornelia på gråten av redsel.
– Jeg vil ned, sutret hun ulykkelig. – Slipp meg ned.