Anna Rydstedt skrev tett opp mot sitt eget liv. I diktene sine tok hun ofte utgangspunkt i det ølandske landskapet hun vokste opp i - jordene, gresset, dyrene. Denne åpenheten mot naturen og menneskets rolle i den, vekket store eksistensielle spørsmål i henne. Anna Rydstedt var en poet som så det store i det lille.

Men hun skrev tett opp mot sitt eget også i andre sammenhenger. Diktsyklusen om morens død, som utgjør en sentral del av Jeg var et barn, var noe helt nytt da boken kom ut i 1970, og er kanskje noe av det sterkeste som er skrevet i nyere svensk poesi.

Anna Rydstedt er en ukjent poet for mange, men med gjendiktningen av Jeg var et barn er det håp om at også norske lesere kan få øye på hennes aktualitet og styrke.