André du Bouchet (1924-2001) måtte flykte fra alt i ungdommen. Da han kom tilbake til Frankrike som ung voksen, var språket som han kjente landet sitt gjennom, blitt utilgjengelig for ham, «slik man er utilgjengelig for seg selv». Diktsamlinga I den tomme varmen fra 1961 sprang ut av utallige turer til fots, med penn og papir i hendene, hvor forfatteren gjorde et innstendig forsøk på å komme i kontakt med landskapet sitt igjen gjennom poesien. Det er et av de viktigste verkene i fransk etterkrigspoesi. Gjendiktet til norsk av Erlend Wichne.