I denne dystopiske og dypt originale thrilleren har språket selv blitt, bokstavelig talt,
giftig
bærer av et slags fundamentalt og dødelig allergen. Det begynner hos barna, stemmene deres, setninger, ord som gjør foreldrene grusomt og etter hvert fatalt syke.

I sentrum for handlingen i Flammealfabet står en jødisk familie, Sam og Claire, som nettopp opplever at deres tenåringsdatter Esthers ord rammer dem som nålestikk. Den jødiske religionsutfoldelsen spiller selv en rolle og bidrar til den absurde mystikken, samtidig som boka her på sin mest mulig konkrete, og dermed bisarre, måte viser hvor vanskelig det kan være å snakke med sine barn, og en sentralt tema blir også hvor langt vår kjærlighet til barna strekker seg, på tross av at de utgjør en dødelig trussel.

«Du er min leser, men jeg kan ikke stikke hånden inn i ansiktet ditt og hale ut hemmelighetene dine. Kanskje lever du i en tid da din egen jakt på ordene ikke er forbundet med en annens smerte, og du ubesværet kan omgås det akustiske våpenet, de opphopede skriftene. Til lykke, i så fall. Jeg husker også de dagene. Det er mitt oppriktige ønske at du nyter det.»

«Dette er en roman som kødder med hodet ditt, og den eneste trøsten er mengden
av sitater fra andre anmeldere som tilstår at den hadde en liknende effekt på dem.
Med andre ord: Den er et mesterverk.»
The Guardian, Nicholas Lezard

Ben Marcus (f. 1967) er en av USAs mest originale unge stemmer og har i tillegg til Flammealfabetet gitt ut flere skjønnlitterære bøker, deriblant romanen Notable American Women (2002). Han har også publisert en rekke noveller, essay og kritikk i utgivelser som Harper's, The New Yorker, The Paris Review, The New York Times, Salon, McSweeney's, Time, og Conjunctions.