Ingen skal måtte behøve å være ensomme

Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.

Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.

Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?

En rørende og inspirerende bok om fellesskap, vennskap og å finne sin egen vei

«En fantastisk, følelsesladet, nydelig bok. Jeg elsket hver eneste side og gråt ikke så rent lite.»
Tracy Rees, forfatter
«Nydelig fortalt.»
Ruth Hogan, forfatter
«Jeg leste denne boken i ett strekk – det var rett og slett ikke mulig å forlate disse romanfigurene før historien var slutt. Og da følte jeg en slags sorg – disse menneskene hadde blitt vennene mine, så virkelige at jeg var helt oppslukt av livet deres og hvordan det kom til å gå med dem. Ikke gå glipp av denne boken – den er helt spesiell, og jeg elsket den.»
Being Anne, blogg
«Jeg vil ikke avsløre for mye av denne nydelig skrevne, følelsesladde boken, for det vil jeg at du selv skal finne ut. Men den handler om å være snill mot deg selv og andre, og hvordan selv de mest tilsynelatende ubetydelige barmhjertige handlinger kan utgjøre en stor forskjell. Jeg gråt og lo om hverandre. Jeg forgudet simpelthen romanfigurene, og elsket boken fra første til siste side.»
Portobello Book Blog

«Hvis du er på jakt etter en virkelig sterk og rørende leseopplevelse, er dette boken for deg. Anna Stuart har virkelig truffet blink når det gjelder følelser, og hun tar i bruk hele registeret. Jeg elsket denne boken. (…) Temaene hun tar for seg, blir sittende i. Det samme gjelder følelsene man får når man leser. Jeg trengte tid til å fordøye det jeg hadde lest, men jeg satt også igjen med en trang til å snakke med folk (…) Denne boken kommer jeg aldri til å glemme, og jo mer jeg tenker på den, jo mer forstår jeg hvor sterk den er.»
A Rambling Reviewer, blogg